13 km vest og sørover fra der Riksvei 3 krysser Rogna bru ved Mykleby i Stor-Elvdal, ca 750 moh og i randsonen til det nyopprettede Hemmeldalen naturreservat, ligger Myklebysetra.
I denne perlen av ei setergrend, kjent bl.a. for sitt flotte landskap og rike multetraker, kan det med stor sikkerhet fastslås at det var seterdrift allerede på 1500-tallet.
Historien
Myklebysetras historie i kortversjon er som følger:
Det var de store Myklebygardene Evenstad, Søstumoen (Moen), Knuds, Trøen Rogner og Akselstu som var de første brukerne på setra. Antagelig hadde også Furuset seter der.
Messeltgardene, og muligens brukere fra Skramstad i Åmot, hadde i sin tid beiterett, kanskje også bygninger på setra.
Evenstadgarden ble utskilt som eget skattebruk i 1619. Dermed opphørte også gardens drift på Myklebysetra.
Etter hvert fikk brukere på husmannsplasser og småbruk på Mykleby og Rasta lov til å begynne med seterdrift. På det meste var det derfor cirka 30 brukere som på setra.
Seterdatoen – det vil si datoen for når brukerne kunne flytte til Myklebysetra – har i hvert fall siden 1825 vært den 18.juni.
Datoen for når brukerne kunne flytte til bygds igjen var opprinnelig den 22.september.
Dette ble seinere endret til 15.september på grunn av skolestart.
I 1860 besøker Åsmund Olavson Vinje Myklebysetra.
I 1868 settes seterveien i slik stand at den blir farbar med hest og kjerre.
I 1890 årene var det ca 200 kuer på setra.
Fra begynnelsen av 1920 tallet og fram til i dag er det satt opp over 100 hytter iseterområdet.
Foreningen Myklebysetra Vel stiftes i 1971.
Nina og Helge Helgesen fra Rasta var de siste som drev med ku og «gammeldags» drift på setra. Året var 1972.
Opplysningene er hentet fra boka «Myklebysetras historie – folk og fe gjennom 400 år» som ble lansert på Skogmuseet i Elverum den 7.desember 2009. Bak bokprosjektet står ei arbeidsgruppe – alle seter- eller hytteeiere på Myklebysetra – som ble nedsatt av Myklebysetra Vel i februar 2005.